Atomic Riders, Road-Trip, 6-9.september 2018

Det var i utgangspunktet bestilt 3 romslige hytter i tiden 6-9. sept. (torsdag-søndag) på Odden Camping i Evje, sør i Setesdal, for årets MC-tur. Den opprinnelige planen var å bruke disse som utgangspunkt for bl.a. dagstur til Lysebotn over Suleskard.

Noen dager før avreise ble værmeldingen for området såpass dårlig (typisk 25 mm hver 6.time…) at det ble besluttet å endre rute.

Totalt 10 personer i gjengen til Atomen BILs MC-gruppe ble dette året med på tur.

Da det var forskjellige ønsker om avreisetider viser det seg lettest å skrive om gjengen i grupper. Det første målet ble bestemt å skulle være Mora (med stor «M», ja…) i Sverige på torsdagen. Der skulle været være noe bedre.

Deretter var planen at alle skulle samles i Innbygda/Trysil på fredag ettermiddag og kveld for felles tur resten av helga.

***********************************

Gruppe 1

Atle Hammeren

Dag Karlsen

Gruppe 2

Johnny Martinsen

Knut Hov

Steinar Solstad

Tom Arild Brodin

Tor Arne Gulbrandsen

Gruppe 3

Vidar Torp (utgjør lett en gruppe alene med sin historiske kunnskap om MC)

Gruppe 4

Harald Larsen

Ole Andreas Brække

***********************************

Onsdag 5.september

Gruppe 1 kuppet imidlertid tidsplanen noe og dro av gårde tidligere til hytta til Atle i Folldal.

Torsdag 6.september

Gruppe 2 fulgte planen og kom seg fint til Mora. Det luktet litt svidd av Hondaen til Tor Arne da alle 5 parkerte i garasjen under Hotell Siljan. Dette kunne umulig komme av kjøringa, men det var ikke tid til å sjekke dette nærmere da det hastet med andre «gjøremål».

Fredag 7.september

Gruppe 2 ønsket denne dagen å ta seg til Trysil via Drevsjø lenger nord. På veien luktet det fortsatt svidd og på første rasten ble feilen funnet. Et brent koblingsstykke i plast for 3 kabler fra statoren viste være årsaken til odøren.

Etter å ha knekt bort svartbrente biter og skrapet litt på kabelskoene så det slik ut :

 

Ikkje bra ! Løsningen ble å reise noen km tilbake til et verksted vi nettopp hadde sett i Älvdalen der det ble foretatt en holdbar reparasjon.

Gruppe 3 hadde tidligere i uka klaget litt på helsa og fordi noen andre hadde kastet inn tur-håndkleet grunnet usikre værprognoser og laange kjørestrekk ble vi gledelig overrasket da Vidar dukket opp i Trysil på ettermiddagen. Han hadde kjørt strekningen Halden-Trysil alene, – snakk om å ville på tur !

Gruppe 4 ankom Trysil en times tid senere, – etter ferd på «logrete» grusveier på Finnskogen der de hadde rastet på Svullrya.

 

Følget, så langt, og deres tohjulinger samlet utenfor Trysil Hotell før litt felles bespisning.

 

Gruppe 1 hadde flagget underveis at de, pga. dårlige værprognoser, så for seg å kjøre alene nordvestover mot Kristiansund og Atlanterhavsveien. De hadde …hmmmm… av flere årsaker forregnet seg litt på tiden og ønsket nå å kjøre med oss andre. De ankom Trysil 21.45 på fredagskvelden.

Nå var endelig alle samlet – 10 stk. i tallet ! Dagen ble avsluttet med en hyggelig barrunde i Trysil.

Lørdag 8.september

Etter en bra frokost var vi på vei vestover ved 10-tiden.

Johnny, Harald og Ole Andreas fant seg en etterlengtet grusvei rett over Trysilfjellet. For oss andre gikk turen litt nordover fra Trysil og deretter vestover over nordenden av Osensjøen til Rena. I samlet følge fulgte vi nå Glomma nordover til Atna – og her startet regnet – hvor vi tok av og kjørte Friisvegen (Fv385) over fjellet til Ringebu. Vi kunne ane mellom regndråper og dugg på visiret at denne fjellovergangen er spektakulær.

Etter dette tok vi Gudbrandsdalslågens vestre side opp til Sjoa og fulgte Rv257 via plassen der Steinar vokste opp (Heidal) til Randsverk på Valdresflya Rv 51). Det regnet stadig mer og siste strekket sørover til Beitostølen måtte av den grunn gjennomføres som en transportetappe.

Vel framme på Beitostølen og Bergo Hotel  ! Knut, Johnny og Steinar er godt fornøyde !

 

 

…og etter hvert kom sola !

Lørdagskvelden forløp deretter som seg hør og bør blant gode venner. Blant annet ble god mat og drikke fortært på Peppes Pizza før det påløp en liten barrunde i stedets etablissementer.

Søndag 9.september

Etter nok en bra frokost satte vi kursen hjemover. Turen foregikk stort sett i «heavy rains» så det er lite bilder å vise til fra den dagen. Vi valgte å ta av etter Sundvollen, og før Sollihøgdabakkene, for å kjøre langsmed vannet forbi Utøya og sørover ved Tyrifjorden og over Lierbyen. Før Drøbaktunnelen hadde været bedret seg mye. En stans før siste etappe hjem ble foretatt på en bensinstasjon der vi nok en gang kunne takke hverandre for en herlig tur full av flotte opplevelser !

Vel hjemme kunne vi avlese nokså nøyaktig 150 mil på klokkene.

Atomic Riders har hatt to turer i år!

Overskriften lyver noe for hvis man inkluderer dags-/kveldsturer har antallet turer vært mange fler, men av typen «lengre, annonserte» og «litt mer planlagte turer» er antallet 2.

Danmark (20-22.mai 2016)

På denne turen deltok 7 personer. Disse var Ole Andreas Brække, Harald Larsen, Dag Karlsen, Tom-Arild Brodin, Vidar Torp, Jan Magne Moen og Tor Arne Gulbrandsen

5 av oss ønsket å rekke Göteborg –Fredrikshavn ferga som gikk kl.09 fredag morgen. De måtte derfor opp i otta for å rekke det. De to sistnevnte – som altså ikke var med på nevnte ferge – reiste fra Halden kl.11. Felles for begge gruppene var at det kom bare en regnskur mellom Halden og Göteborg. Den varte til gjengjeld hele veien.

MEN i Fredrikshavn var alt annerledes! Da begge gruppene ble samlet tidlig på kvelden i Løkken var både været og ølet godt !

bilde1

bilde2


På hjemveien til hotellet, etter besøk på «Peter Baadsmann» (bildet) og div. andre etablissementer, var fullmånen perfekt og føttene kjentes maaajee lette !

Lørdagen bestod av en transportetappe til Skagen der den andre natten skulle tilbringes, men først var vi innom Nordsjø-senteret i Hirtshals. Ikke til å tro hvor mye rart og (u?)interessant som finnes i havet !

bilde3

 

Etter dette og etter mere regn var vi fremme i Skagen der vi hadde leid noen rom i et koselig hus nede ved havnen.

bilde4

 

Hjemreisen på søndag gikk igjen via Hirtshals der Larvikfergen tok oss til gamlelandet.

bilde5

 

bilde6

 

Beitostølen (16-18.september 2016)

Turen startet fredag morgen 0815 da Vidar Torp, Steinar Solstad, Knut A.Hov, Karsten Nordgård (Knuts fetter) og Tor Arne Gulbrandsen dro avgårde med nyvaskede motorsykler og fulle av forventninger.

Veien gikk gjennom indre Østfold mot Lillestrøm, Maura, Brandbu, Dokka og Fagernes til en romslig 6-8 manns leilighet på Radisson Beitostølen.

Lørdagen var satt av til sightseeing i Jotunheimen. Med Knut, og kameraten hans med det litt merkelige navnet Tom-Tom, som høyt kvalifiserte turledere gikk ferden over Valdresflya til Lom, gjennom Bøverdalen og over spektakulære Sognefjellsveien. Høyeste punktet her var 1434 moh.



bilde7 bilde8 bilde9

Ned fra Sognefjellet fikk følget seg enda en flott opplevelse da vi tok av fra riksveg 55 ved Turtagrø og fulgte Tindevegen (bomveg) over fjellet til Øvre Årdal. Over fjellet mot Tyin var det for øvrig nydelig vei – perfekt for litt roadracing-ish kjøring om noen følte litt for det…

bilde10

Været kunne ha vært verre, men ingen av oss hadde vel klaget om tåkedottene hadde forsvunnet helt. Da hadde utsikten mot Jotunheimens topper, Hurrungane og Skagastølstindane vært ennå bedre. Dagtidstemperaturer i septemberfjellet på over 10 grader var også til å leve med.

bilde11

Hjemreisen på søndag gikk over Golsfjellet til Nesbyen, opp Rukkedalen til Tunhovd, Rødberg, Kongsberg og videre sørover bl.a. gjennom et sted som hadde en sånn passe bekk som treffende nok het Passebekk (…!) før vi tok ferga til Moss.

Siden man ved IFE gjerne snakker om kollektivdoser og den slags summerer vi gjerne opp på følgende vis:

110 mil*5 mann= 550 mannmil, uten uhell av noe slag på én og samme helg = Kongetur !

Atomic Riders’ årlige MC-tur, helgen 21-23.august 2015

I år dro seks forventningsfulle førere avgårde kl.09 fredag morgen. Med sol fra skyfri himmel og prognoser som lovet bra var alle i storform. Målet første dag var Geilo der Knut hadde forhåndsbestilt 10-manns hytte på Geilolia Hyttetun.

atomic5

Turen oppover gikk via Drøbaktunnelen, Kongsberg, Numedal og videre til Rødberg der vi valgte å kjøre oppom Tunhovd før vi gjennom Skurdalen kom fram til Geilo.  Om vi var farts-, snø- eller bare blinde er usikkert, men hele følget presterte i hvert fall å dure gjennom fjellandsbyens 200 meter lange gågate da hyttenøkkelen skulle hentes på turistkontoret.  At det var lite biler å se akkurat der – og at en og annen hevet øyenbrynene sanset vi selvfølgelig, men da var det liksom litt sent å snu.  Vel, hytta ble funnet og ventepølser med behørig drikke ble fortært i hytteveggen som badet i sol, før følget gikk til sentrum for en bedre middag på kvelden. Da oppdaget vi også solid skilting om at det var gågate der…

atomicr1

Lørdag hadde turlederen planlagt en i overkant av 30-mils tur på ruten Geilo-Hol-Aurland-Flåm-Aurland-Lærdal-Hemsedal-Geilo.  Denne dagen var det overskyet, men uten regn ble dette en flott opplevelse. Buffétlunsj i Flåm og utsiktspunktet Stegastein over Aurlandsvangen ble naturlige høydepunkter.  Høyfjellspasseringen over fjellet til Lærdal må også nevnes der isen fortsatt lå på enkelte småvann.  Om «sauer er ålreite dyr» har vært diskutert tidligere, men at de befinner seg midt i veien, på begge sider av veien, i tunnelinnganger og -utganger er rett og slett ikke bra for de av oss som forflytter seg på to hjul. At mange av tunnelene er beksvarte gjør dem heller ikke lettere å oppdage.

Ved 10-tiden søndag satt vi kursen sørover igjen.  Reisen gikk nå via Tunhovd, Rukkedalen til Nesbyen, Bromma, Eggedal, Åmot, Hokksund, Eidsfoss og videre til Horten for å nyte overfarten til Moss i finværet.

atomic3 atomic4

atomic7

Årets «Riders»-tur endte på i overkant av 100 mil og vi er takknemlige for at samtlige ble kjørt uten antydning til uhell av noe slag.

atomic2

Selv om seks motorsykler i et slikt følge er helt passe er det alltid plass til fler, – flere er derfor velkommen ved senere anledninger!

De som var med og bidro til en super helg i et flott sosialt miljø denne gangen var Knut Hov («turleder»), Dag Karlsen, Vidar Torp, Tom-Arild Brodin, Steinar Solstad og Tor Arne Gulbrandsen.

Skrevet av: Tor-Arne Guldbrandsen

Atomic Riders trip to “Lillyhammer”

Årets MC-tur for «de tøffe gutta» gikk i år til vår berømte OL-by Lilyhammer og hadde sportslige utskeielser på menyen.


Klare for avreise

Avreisen fredag morgen var spennende med tanke på at døgnet i forveien var fylt med torden, regn, hagl, vind og sluddbyger. De fleste smilte bredt da de to som hadde kledd seg med regndress fant dette helt unødvendig i løpet av morgentimene.

Gledelig er det også at årets tur med ni deltagere viser at Atomic Riders vokser og de siste «wannabe, hangaround og prospect» medlemmene er tatt opp til fullverdige etter en relativ tøff runde med opptakskrav 🙂

Turen gikk på «melkeruter» helt frem til vi forlot Gjøvik og kjørte resten av turen opp sammen med andre trafikanter til hotellet som er velkjent for mange IFE-ansatte fra symposium-samlinger. Resten av dagen ble i hotellets, for oss, perfekte «spa-avdeling», heldigvis uten noen streng badevakt med ordenssans og lang pekefinger.

Lørdag gikk turen nordover for å teste grensene litt. Vi hadde avtalt å kjøre hjulbob i bobanlegget fra olympiske leker i 1994, og her ble det snakket om over 100km/t, og noen hvisket om 4G,,, nesten som F16,, wow tør vi dette da? Jada!

Selvfølgelig, opp i bobben med egen fører og Tommy sitt GO-PRO-actioncamera på panseret! Dette var heftig! Praten gikk frisk når alle var klatret ut av bobben og stod trygt på bakken igjen. Adrenalinet hadde fylt oss og gjort hva det kunne med kroppene til de aldrende mc-tøffingene.


3 sekunder etter målgang :p

 Her er link til video som ble tatt ned banen, hold dere fast!!

http://www.youtube.com/watch?v=_5EKgWRtkeg

Etter Norsk vegmuseum, gågate, hoppbakke og fjelltur ble igjen spa-avdelingen vårt herlige samlingspunkt med lett prat og deilige forfriskninger før vi igjen gikk ut for å besøke Giovanni Hendriksens utested.

Avreisen sydover gikk i lett regn med orkesterplass for sykkelinteresserte da vi møtte Landeveisbirken som også hadde valgt melkeruta øst for Mjøsa. Været klarnet etter noen få mil, og solen var velkommen med sine varme stråler da den ble med oss resten av turen ned langs Glomma. Avslutningen ble en deilig kopp kaffe, med vidløftige planer om neste års tur,  på kafeen ved Momarken og riksvei 22.


Liten pit stop på veien må til… 🙂

Ovennevnte opptakskrav er forøvrig å ha godt humør, lappen og en noenlunde kjørbar tohjuling…